En uformell pokerspillers første seriøse leksjon: Tight is Right

Tenk på hvordan mange av oss går fra å være avslappede hobbyspillere hjemme til å ta poker mer seriøst. Uformelle spillere, som bare er ute etter en hyggelig kveld, spiller som regel nesten hver starthånd de får utdelt. På samme måte som når man prøver seg på spill via Nettcasinonorge.biz, handler det i starten ofte mer om underholdning enn strategi.

Det er jo morsommere å spille enn å kaste seg, og når innsatsene er små og motivasjonen handler mer om underholdning enn om gevinst, virker det ikke skadelig å spille to tilfeldige kort. Man vet jo aldri hva floppen bringer.

Noen spillere utvikler seg aldri forbi dette stadiet. De som derimot beveger seg videre til mer seriøse spill – i pokerrom eller private spill der folk spiller med gevinst for øye – oppdager raskt at en løs stil kan være katastrofal. Når de møter seriøse motstandere – selv middelmådige sådan – taper de. Ofte ganske raskt.

Begynnere lærer – enten fra mer erfarne spillere eller via bøker, videoer og podcaster – at for å bli lønnsom bør man ha et relativt snevert utvalg av starthender. Det er for disse overgangsspillerne at starthåndstabeller er laget.

Dermed omfavner noen nybegynnere en svært tight spillestil og lærer seg disiplinen til å kaste alt unntatt de beste hendene.

En “Rock” blir født

Noen holder seg til et sterkt begrenset utvalg og spiller kun topp-par og ess-konge – og utvider ikke engang spekteret fra midtposisjon eller sen posisjon. De blir “rocks” eller “nits” i spillet. Kanskje de skraper sammen en liten gevinst, men de vil aldri bli vinnende spillere.

Å stoppe læringen på “tight is right”-stadiet er en feil. Man kan gjøre det bedre.

Ulempene ved Tight is Right

To hovedstraffer følger av å spille for tight:

• Motstandere kan lett tilpasse seg og utnytte stilen din

• Man mister lønnsomme muligheter som krever et bredere utvalg hender

Mottiltak: Unngåelse og “Floating”

En spiller som alltid er tight er lett å lese. Selv ferske motstandere skjønner raskt at når en slik spiller går inn i en pott, har han eller hun en svært sterk hånd. Dermed folder de alt unntatt topphender, og den tighte spilleren mister sjansen til å tjene med sine gode kort.

Mer erfarne spillere kan gå enda lenger. De kaller en forhåndsraise og “flyter” videre, for så å presse den tighte spilleren av hånden på flop, turn eller river. Motstandere som mestrer dette gjør at “rocks” stort sett taper med mindre de er heldige.

Tapte muligheter

Den andre, mer skjulte straffen, er tapte gevinster. En altfor tight spiller går glipp av hender som kunne gitt stor uttelling. Små par eller suited ess blir ofte kastet, men kan utvikle seg til skjulte monstre på riktig flop. Spillere som våger å inkludere slike kort i arsenalet, kan vinne store potter der “rocks” aldri får muligheten.

De fire P-ene

I No-Limit er implisitte odds avgjørende: forholdet mellom innsatskostnaden og potten du potensielt kan vinne. Kostnaden kan være liten – bare big blind – mens potten kan bli enorm, avhengig av motstandernes stack.

For å gjenkjenne når man kan spille billig inn og vinne stort, kan man bruke de fire P-ene: posisjon, passivitet, spillere og post-flop feil hos motstanderne.

Posisjon

Fra sen posisjon kan du spille langt løsere enn fra tidlig posisjon. Risikoen for å møte en raise bak deg er mindre, og dermed kan du både calle og raise med svakere hender.

Passivitet

I en passiv runde med få raises før flopp kan du tillate deg å spille svake hender også fra tidlig posisjon. Det blir billig å se floppen, og du kan utnytte det.

Spillere

Kjenn motstanderne dine. Har du en aggressiv “maniac” rett til venstre, bør du være ekstra forsiktig. Har du derimot bare rocks bak deg, kan du raise med en mye bredere range.

Post-flop feil

Dyktige spillere gjør få feil og lar seg ikke lett betale ned. Mot svake spillere, derimot, kan du spille flere hender fordi de oftere betaler deg av når du treffer.

Konklusjon

En viktig lærdom for seriøse spillere er at ikke alle kort er verdt å spille. Men faren er å bli for tight. Det er bedre å innse at visse situasjoner gir lønnsomhet i et bredere utvalg hender.

En relativt tight stil er fortsatt fornuftig for å bygge disiplin og forståelse, men husk: tight, men ikke for tight er nøkkelen til å bli virkelig god – mye bedre enn bare å spille “tight is right”.